OMTALE AV UNGDOMSPROSJEKT I BARENTS OBSERVER, 26. OKTOBER 2019

October 28, 2019

Det grunnleggende i prosjektet som omtales i Barents Observer (BO) er at det er et prosjekt hvor ungdom fra Russland møter ungdom i Norge. Dette er ungdom i flere aldre, som har tilknytning til ulike miljøer i Barentsregionen. De ble ikke invitert til Norge fordi de representerer en spesiell organisasjon, med spesielt formål, slik artikkelen i BO kan leses.

Målet med prosjektet er at ungdommer fra Nordvest-Russland skal møte og bli kjent med ungdom fra den norske delen av Barentsregionen, slik at de kan erfare «naboskapsdialogen» i Barentsregionen og selv erkjenne at de har venner på den andre siden av grensen. Det er svært viktig at russisk og norsk ungdom selv erfarer at på den andre siden av den norsk-russiske grensen bor det venner. Slik ble også prosjektet gjennomført.

I Tana og i Vardø møtte ungdommene dessuten veteraner fra annen verdenskrig, og fikk høre hvordan smertene fra okkupasjonen fortsatt sitter i eldre mennesker i Finnmark. De gikk i norsk kirke for å delta på Høsttakkefesten i Tana. De fikk høre om hvordan lokalbefolkningen i Vardø hjalp utsultede russiske krigsfanger i Finnmark, og hvordan vennskap mellom russiske krigsfanger og nordmenn ble styrket under den tyske okkupasjonen av Norge. De lærte også om de gamle og gode pomorrelasjonene mellom folk i Finnmark og folk i Nordvest-Russland, og at dette var en gullalder for folkelig tillitsbasert samarbeid mellom Norge og Russland.

Ungdommene mottok «Pomorpilgrimmedaljen» ved Pomorkorset i Vardø. De besøkte Vardøhus festning, og ble vist rundt av kommandanten. Ungdommene møtte også norske militære veteraner fra etterkrigstiden, som fortalte at soldater i Norge ønsker ikke krig med Russland.

Ungdommene fikk dessuten være med på Finnmark fylkeskommunes historiske konferanse i Kirkenes, hvor de fikk et bredere innblikk i norsk-russisk felleshistorie om Den Røde Armes frigjøring av Finnmark. Ungdommene la dessuten ned kranser for soldater som falt i Norges frihetskamp, herunder de norske partisanene.

Artikkelen til Barents Observer har en annen vinkling enn fremstillingen foran.

En alminnelig leser får det inntrykket at ungdommene ble invitert til Finnmark fordi de tilhørte en spesiell organisasjon, som bærer uniform og som har fått militær opplæring. Denne analysen til BO treffer ikke realitetene i ungdomsprosjektet. Analytisk virksomhet kan bidra til å klargjøre faktum. Analysen i Barents Observer i denne saken trekker leserne bort fra faktum, og over i en mistenksomhet som vi ellers bare finner som legitim drivkraft hos norske sikkerhetsmyndigheter.

ADVERTISEMENT

Analysen i BO er dessuten «haltende» av andre grunner. Alle som deltok på Kirkenes var glade over Nordflåtens orkester og dansere, som opptrådte flere steder under jubileumsfeiringen. Dette er vervede, voksene, utdannede soldater og offiserer, som står i en sterk militær kommandostruktur til Russlands leder, og som opptrådte i uniformer flere steder i Kirkenes under jubileet. De sang «Ja, vi elsker» bedre enn mange nordmenn, og fikk velfortjent skryt av både norske og russiske politikere. Det er denne del av «naboskapsdialogen» som mange av oss i Finnmark liker, og som skiller oss fra de som bare får anledning til å utøve «hovedstadsdialogen» med Russland.

Det er den samme gleden over «naboskapsdialogen» som gjør at mange av oss gjerne inviterer ungdommer fra Nordvest-Russland tilbake til Norge. Dette handler ikke om Yunarmiya. Det handler om at det er nødvendig at norsk ungdom møter russisk ungdom, for å bygge tillit og avspenning i Barentsregionen.

Remi Strand 
Vardø

ADVERTISEMENT

Advertisement

ADVERTISEMENT